Tarmen er kroppens største organ, målt i overflateareal. Her brytes maten vi spiser ned, ved hjelp av fordøyelsesenzymer, til mindre bestanddeler og næringsstoffer som kroppen kan ta opp. Kroppens væskeopptak foregår også her. Men dette er ikke alt!
I tykktarmen lever mange milliarder tarmbakterier sammen i et komplekst økosystem som vi kaller tarmmikrobiom.
Tarmmikrobiomet påvirker produksjon av signalstoffer som styrer mange funksjoner i kroppen; for eksempel hormoner som styrer metthetsfølelse og appetittregulering, og signalmolekyler som sender viktige signaler til hjernen via nervetråder som ligger tett i tett i tarmveggen. I tarmveggen sitter det også rikelig med immunceller, som overvåker alt som passerer gjennom tarmen, og registrerer og tar seg av fremmede og potensielt skadelige mikrober og mikroberester. Gjennom evolusjonen har immuncellene lært seg å kjenne igjen fremmede mikrober og å se forskjell på disse og mikrobene som hører hjemme i tarmen.
I løpet av de siste tiårene har det blitt klart at tarmmikrobiomet spiller en viktig rolle i kroppen vår, og at tarmmikrobene lever i et tett samliv, symbiose, med oss. Maten vi spiser og stoffene vi får i oss fra omgivelsene, påvirker tarmmikrobiomet. Og hvordan tarmmikrobiomet har det, påvirker oss tilbake.
Økosystemet av mikrober i tarmen er som ethvert annet økosystem; et finstemt samspill mellom et høyt antall ulike arter, hvor balansen mellom de ulike artene er kritisk for økosystemets stabilitet og funksjon. Så finstemt og viktig er det, at vi kan sammenlikne det med en urskog. I en urskog har alle arter som hører hjemme i den, sin nøkkelfunksjon, som hver og én er viktig for det totale samspillet. Hvis enkeltarter fjernes, eller arter som ikke hører hjemme i urskogen introduseres, vil balansen i økosystemet kunne veltes overende.
Slik er det også for økosystemet i tarmen. Et balansert tarmmikrobiom med stor artsrikdom er viktig for god helse. Hvis den økologiske balansen i tarmen forstyrres, kan tarmbakterier som forårsaker ulike mage- og tarmplager blomstre opp, mens gode tarmbakterier går tapt.
Like viktig som det er å ta vare på urskogene, er det å ta vare på økosystemet i tarmen og å gi det gode vekstvilkår. Dette gjøres best ved å gi mikrobene i tarmen ekte mat og fiberstoffer som de er tilpasset fra naturens side, gjennom evolusjonen.
Økosystemet i tarmen påvirkes i stor grad av stoffene vi omgir oss med og av maten vi spiser.
Utstrakt bruk av desinfeksjonsmidler og antibiotika og høyt inntak av industrielt fremstilte og ultraprosesserte matprodukter kan føre til ubalanse i det mikrobielle økosystemet i tarmen, dysbiose. Slik ubalanse kan medføre ulike former for mage-/tarmplager og det vi kaller for livsstilsykdommer. Fedme, diabetes og irritabel tarm er eksempler på slike lidelser, og mye tyder på at økningen i disse har direkte sammenheng med at dagens omgivelser og matmiljø er radikalt forskjellig fra det vi er tilpasset gjennom evolusjonen.
I de industrialiserte delene av verden rammes befolkningen i økende grad av slike «moderne» livsstilsykdommer, lidelser som nesten ikke forekom i tidligere tider. Hos mennesker som lever i tradisjonelle jeger- og samlersamfunn og i nærkontakt med jord, derimot, for eksempel på landsbygdene i Afrika, finner vi knapt slike sykdommer.
Det er altså mye som tyder på at vi har beveget oss for langt vekk fra vårt opprinnelige og naturlige miljø som vi er tilpasset gjennom hundretusener av år, og som er viktig for tarmmikrobiomet vårt – og dermed også for oss.
Tarmens mikrobiologiske mangfold varierer fra person til person, men er i store trekk nokså lik hos friske mennesker som lever tett på naturen. Mangfoldet og sammensetningen påvirkes av både livsstil og kosthold gjennom livet. Det er derfor viktig for hver og én av oss, å ta bevisste kosthold- og livsstilsvalg. Maten vi spiser må gi tilstrekkelig med byggestener og riktig næring til kroppen vår, men også mikrobene i tarmen trenger riktig forsyning.
Dagens moderne matproduksjon spiller ikke på lag med tarmmikrobene våre.
Mesteparten av matproduksjonen i landbruket i dag foregår ved hjelp av kunstgjødsel og syntetiske plantevernmidler, stoffer som forstyrrer det naturlige økosystemet i jorda slik at viktige jordmikrober og deres naturlige nedbrytningsprodukter forsvinner. De aller fleste grønnsakene vi finner i matbutikken er produsert på denne måten, og vi vet alle hvor viktig det er å vaske frukt og grønnsaker som er dyrket slik, før vi spiser dem.
Før i tiden, derimot, da vi dyrket maten vår basert på økologiske prinsipper, det vil si basert på naturlige kretsløp og uten bruk av syntetiske innsatsfaktorer, tok vi vare på mikrobelivet i jorda. Det var aldri farlig å spise grønnsaker med litt jord eller skurv på – snarere tvert imot – og vi hadde mye nærmere og ubekymret omgang med jorda vår og grønnsakene vi produserte den gang, enn hva vi har i dag.
Dagens moderne matforedling spiller heller ikke på lag med tarmmikrobene våre.
Mesteparten av matvarene vi finner i butikken i dag, er industrielt fremstilt og svært bearbeidet (ultraprosessert) og inneholder en rekke ulike typer tilsetningstoffer, fyllstoffer og konsistensmidler som mikrobene i tarmen vår ikke er tilpasset. Får vi i oss for mye og for mange av disse stoffene, kan det gjøre at økosystemet av mikrober i tarmen kommer i ubalanse.
Matlaging basert på ekte, hele og rene råvarer – som er det både kroppen og mikrobene våre trenger og er tilpasset – blir gjerne sett på som både avleggs og unødvendig tidkrevende i dag. Vi har blitt lært opp til å ikke prioritere verken tid eller tankearbeid på å lage mat fra bunnen, og gir isteden etter for halvfabrikata og ferdigmatprodukter i butikken og fyller på med alskens typer ultraprosessert «snacks»-produkter mellom måltidene, som verken kroppen eller tarmmikrobene har godt av.
Ser vi oss rundt og tenker over det vi ser, så skjønner vi at vi på veien til våre moderne liv i tette bysamfunn har beveget oss veldig langt vekk fra våre opprinnelige, naturlige omgivelser, og at dagens moderne matmiljø er ganske fjernt fra det som er naturlig for oss.
På vår moderne vei har vi også mistet eksponering for viktige jordstoffer som kroppen vår og mikrobelivet i tarmen er tilpasset gjennom evolusjonen og avhengig av for å fungere optimalt. Det kan derfor være en god strategi å tilbakeføre disse naturstoffene som tilskudd til kosten.
