Betaglukan

Det finnes mange forskjellige betaglukaner i naturen. Felles for dem alle er at de er bygget opp av glukosemolekyler som er satt sammen ved hjelp av såkalte beta-bindinger. Fordøyelsesenzymene i tarmen vår kan ikke spalte disse beta-bindingene; dermed blir ikke betaglukaner brutt ned av fordøyelsessystemet vårt når vi spiser dem.

Hva er et betaglukan?

Det finnes mange forskjellige betaglukaner i naturen. Felles for dem alle er at de er bygget opp av glukosemolekyler som er satt sammen ved hjelp av såkalte beta-bindinger. Fordøyelsesenzymene i tarmen vår kan ikke spalte disse beta-bindingene; dermed blir ikke betaglukaner brutt ned av fordøyelsessystemet vårt når vi spiser dem.

Hvordan et betaglukan ser ut, det vil si hvordan det er bygget opp, er avhengig av hvor det kommer fra. Betaglukan som vi finner i havre, for eksempel, er lange rette kjeder av glukosemolekyler bundet sammen i beta-1,4-bindinger, mens betaglukaner fra soppriket er kjeder av glukosemolekyler bundet sammen i beta-1,3-bindinger og med varierende grad av sidegrener koblet til.

Hemmeligheten ligger i strukturen

Betaglukanet i EcoGard® utvinnes fra celleveggen til vanlig bakegjær (Saccharomyces cerevisiae). Det kalles et beta-1,3/1,6-glukan, og for en biokjemiker beskriver navnet hvordan dette betagluket er bygget opp: Det har lange kjeder av glukosemolekyler bundet sammen ved hjelp av beta-1,3-bindinger, og så har det sidegrener av slike kjeder koblet til seg i forgreningspunker kalt beta-1,6-bindinger. Betaglukanet har en ganske kompleks tredimensjonal struktur, og vi kaller det gjerne for et komplekst polysakkarid. Selv om dette er en korrekt betegnelse, er den ikke særlig beskrivende for hvordan betaglukanet faktisk er bygget opp.

Det som gjør beta-1,3/1,6-glukanet fra akkurat bakegjær så interessant, er nettopp den tredimensjonale strukturen det har, for det har vist seg at det er nettopp denne immuncellene i tarmveggen gjenkjenner og kommer i kontakt med ved hjelp av spesialtilpassede reseptorer de er utstyrt med på overflaten.

Hvorfor kan man ikke bare spise vanlig bakegjær?

Selv om bakegjær (gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae) har et høyt innhold av beta-1,3/1,6-glukaner, betyr ikke det at det å spise gjær og gjærbakst gjør samme nytten som rent betaglukan. Betaglukanet ligger nemlig så godt pakket inn og skjult i celleveggen på gjærsoppen, at fordøyelsen vår ikke greier å hente det ut. Dermed vil ikke immuncellene i tarmveggen komme i kontakt med betaglukan i hel gjær, som er det vi får i oss når vi spiser bakevarer.

Høysrenset beta-1,3/1,6-glukan

Beta-1,3/1,6-glukanet i EcoGard® er isolert fra gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae ved hjelp av en avansert og spesialutviklet renseprosess som sikrer at den naturlige, tredimensjonale strukturen ivaretas, samtidig som alle andre celleveggkomponenter og øvrige cellerester fjernes helt.