Ederagen Helse AS er et norskeid selskap som tilbyr egenutviklede kosttilskudd til forbrukere i Norge, Sverige og Danmark. Vi selger kosttilskuddene direkte fra vår egen nettbutikk her på denne nettsiden, men også gjennom utvalgte samarbeidspartnere. Kosttilskuddene våre produseres i Norge og sendes direkte til våre kunder fra lageret vårt i Bergen.
Ederagen Helse AS tilbyr kosttilskudd som kompenserer for underskudd av naturstoffer som vi gjennom evolusjonen er tilpasset, men som vi er lite eksponert for i dagens moderne omgivelser og matmiljø.
Kosttilskuddet EderaGard® er satt sammen av to komponenter som finnes naturlig i gammel skogsjord, nemlig svart jordstoff (huminsyre) og beta-1,3/1,6-glukan, som i kombinasjon har vist seg å regulere økosystemet av tarmbakterier på en positiv måte.
Kosttilskuddet EcoGard® inneholder rent beta-1,3/1,6-glukan fra bakegjær (Saccharomyces cerevisiae), et naturlig polysakkarid som skjerper cellene i det medfødte immunforsvaret.
EderaGard® og EcoGard® er ment å inngå som en del av et variert kosthold og en sunn livsstil. Kosttilskudd skal ikke brukes til å behandle eller kurere sykdom.
Våre forfedre levde i pakt med naturen og var hele tiden i direkte kontakt med et utall mikrober og naturstoffer som fantes i omgivelsene. Dagens moderne bysamfunn og matmiljø er radikalt forskjellig fra dette. Den direkte kontakten med de naturlige økosystemene og mikrobene er brutt, og industriproduserte ferdigmatprodukter har i stor grad fortrengt tradisjonelt råvarebasert kosthold.
Mikrobene i tarmen utgjør et økosystem som er uhyre viktig for helsen vår. Dette økosystemet påvirkes i stor grad av stoffene vi omgir oss med og av maten vi spiser. I moderne landbruk benyttes en rekke ulike plantevernmidler, og i industrielt fremstilte matprodukter finner vi ulike typer tilsetningstoffer som mikrobene i tarmen ikke er tilpasset, og som derfor kan påvirke balansen i økosystemet i tarmen.
Overdreven renslighet og antibiotikabruk utarmer mikrobemangfoldet i omgivelsene og kroppen vår ytterligere. Det er nemlig ikke bare skadelige bakterier og virus som forsvinner; med i dragsuget går også viktige mikrober og naturstoffer som kroppen og immunforsvaret vårt faktisk trenger.
I de industrialiserte delene av verden rammes befolkningen i økende grad av det vi kaller livsstilsykdommer, lidelser som nesten ikke forekom i tidligere tider. Fedme, diabetes, hjerte-/karsykdom, astma, allergi, irritabel tarm og autisme-lignende diagnoser er alle eksempler på lidelser som mye tyder på at har sammenheng med at dagens omgivelser og matmiljø er radikalt forskjellig fra det vi er tilpasset gjennom evolusjonen.
Ederagen Helse AS er opptatt av å fremme god helse ved å gjenopprette og ta vare på den mikrobielle balansen i tarmen og ved å kompensere for mangel på eksponering for naturstoffer som skjerper det medfødte immunforsvaret.
Kosttilskuddene EcoGard® og EderaGard® er begge direkte resultat av norsk forskning, og da helt spesifikt forskningsarbeidet til professor emeritus Jan Raa.
Det var på 1980-tallet at professor Jan Raa og hans forskerteam ved Universitetet i Tromsø først oppdaget at beta-1,3/1,6-glukan fra gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae hadde immunstimulerende virkning.
Forskerteamet hans arbeidet den gangen med utvikling av fiskevaksiner, men Jan Raa innså begrensningen som ligger i vaksinens natur, nemlig at den ikke kan lages før etter at en ny infeksjonssykdom har oppstått. Han begynte derfor å lete etter mulige alternativer til vaksiner, for å se om han kunne finne noe som ville kunne gi en bredere og mer universell infeksjonsmotstand, slik at fisken fikk en bedre grunnbeskyttelse mot alle typer infeksjoner.
Som tidligere bonde/gårdbruker og med en doktorgrad i kjemisk plantepatologi fra Universitetet i Utrecht, falt det naturlig for professor Jan Raa å lete i naturen og se om han kunne finne svar der. Det var under dette arbeidet at han kom på sporet av betaglukaner, naturlig forekommende fiberstoffer som finnes i planter, sopp og mikroorganismer, og som kan være veldig ulike i oppbygning og struktur.
Raa og forskerteamet hans gikk i gang med et systematisk arbeid for å kartlegge og undersøke forskjellige betaglukaner fra flere ulike kilder, og teste i hvilken grad de ulike betaglukanene aktiverte immunceller i laboratoriet, og om noen av dem fremsto som mulige kandidater for videre forskningsarbeid. Etter hvert som dette arbeidet skred frem, var det ett betaglukan som utmerket seg, og det var beta-1,3/1,6-glukanet som de hadde isolert fra gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae – vanlig bakegjær.
Det var en uønsket hendelse i 1987, på forskningsstasjonen i Blåmannsvika utenfor Tromsø, som skulle komme til å demonstrere hvilket potensial som lå i beta-1,3/1,6-glukanet Jan Raa og hans forskerteam hadde isolert.
Jan Raa hadde i en periode tilsatt beta-1,3/1,6-glukanet han og hans team hadde laget, i fôret til småfisk (smolt) i noen fiskekar hvor det for tiden ikke pågikk noen forsøk, og som derfor sto ledig. Dette gjorde han først og fremst for å undersøke hvordan fisken ville tåle betaglukanet. Ved et uhell ble hele smoltanlegget på samme tid rammet av Hitra-syke, etter å ha fått smittebefengt sjøvann inn med vanninntaket. Dette var en katastrofe for forskningsstasjonen, hvor fisken ble syk og døde, og alle pågående forsøk og studier gikk i vasken.
Midt i katastrofen la de merke til at det i enkelte kar fremdeles svømte fisk omkring, og at den så ut til å klare seg relativt greit, smittevann til tross. Da de undersøkte saken nærmere, viste det seg at dette var de karene hvor fisken hadde fått tilsatt beta-1,3/1,6-glukan.
Dette ble starten på et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid, og det man etterhvert har kunnet kalle et forskningseventyr. I dag er betaglukanet Jan Raa utviklet, blitt et referanseprodukt både i faglitteraturen og i kosttilskuddsammenheng, og brukes til både dyr og av mennesker verden over.
Jan Raa var slett ikke ferdig som forsker og vitenskapsmann da han gikk av med alderspensjon i 2007. Snarere tvert imot. Da begynte han å interessere seg for det mikrobielle økosystemet i tarmen, og for forskning på stoffer som skaper et godt og stabilt miljø for mikrobelivet i tarmen. Han ble involvert i flere forsknings- og utviklingsprosjekter relatert til tarmhelse, sammen med andre ledende forskere på feltet. I en periode var han også tilsluttet Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitet i Oslo som gjesteforsker og hadde arbeidsplass der.
Det var under arbeidet med fecesprøver til fecaltransplantasjon, at han oppdaget at varmebehandlet/sterilisert (død) tarmbakteriekultur hadde like god virkning som levende kultur. Dette måtte bety at det ikke var det at tarmbakteriene var levende, som var viktig, men at det måtte være noe annet ved kulturen.
Igjen valgte Jan Raa å lete etter svar i naturen, nærmere bestemt i jorda. Bakgrunnen for at han lette akkurat i jord var observasjonen at barn har en uimotståelig trang til å spise jord, og at dette er noe de har til felles med dyr. Denne trangen til å spise jord, og til å rulle seg ned i den og gni seg inn med den, er et fenomen vi ser i hele dyreriket, og som har blitt bevart gjennom evolusjonen. Siden jordspising (geofagi) ikke har forsvunnet i løpet av utviklingshistorien, er det rimelig å anta at det på en eller annen måte må være gunstig for dyrene å spise jord – ellers ville fenomenet ha blitt borte.
Jan Raa begynte å lete systematisk etter substanser i jord, som kunne tenkes å være gunstige for det mikrobielle økosystemet i tarmen. Dette arbeidet ledet frem til to fiberstoffer som finnes naturlig og i rikelig monn i gammel skogsjord, nemlig svart jordstoff (huminsyre) og beta-1,3/1,6-glukan, og etter hvert til oppdagelsen at de to stoffene i kombinasjon har en helt egen evne til å regulere økosystemet av tarmbakterier på en positiv måte. Oppfinnelsen fikk navnet «deconstructed soil composition», og det er denne som ligger til grunn for bruken av formuleringen som kosttilskudd i dag. I januar 2023 ble det utstedt norsk patent på oppfinnelsen, og i 2025 ble oppfinnelsen patentbeskyttet også i USA, Canada og Japan.
Jan Raa ble født i 1939 og vokste opp på familiens småbruk i Fana sør for Bergen i tett kontakt med jord og dyr. Han tok over arbeidet på gården som ung voksen, og drev den samtidig som han studerte kjemi ved Universitetet i Bergen. Som student underviste han elever på realskolen i fag som matematikk og naturfag. På 60-tallet reiste han til Nederland og tok doktorgrad i kjemisk plantepatologi ved Organisk kjemisk institutt ved Universitetet i Utrecht. Tilbake igjen i Norge ble han i 1968 ansatt som førstelektor i cellebiologi ved Universitetet i Bergen, og deretter, i 1972, som professor i fysiologisk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.
Jan Raa har vært leder for forskningsinstituttet Fiskeriforskning i Tromsø (i dag NOFIMA) og for Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt i Bergen. Med utgangspunkt i egne oppfinnelser og oppdagelsen av den immunstimulerende egenskapen til betaglukaner etablerte han på 90-tallet bioteknologibedriften Biotec Pharmacon. Han ble utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Tromsø i 2004, og i 2009 ble han utnevnt av Kongen til Kommandør av St. Olavs orden. Jan Raa gikk av med alderspensjon i 2007, men som vitenskapsmann, og som gründer og styreformann for Ederagen Helse AS, er han slett ikke pensjonert, og han går aldri en dag arbeidsledig.
