Oppdagelsen av betaglukaner

Raa skulle etter hvert få en doktorgrad i organisk kjemi og bli professor i både biokjemi og mikrobiologi, i tillegg til å bli utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Tromsø.

Men de spørsmålene han stilte seg som gartner og sauebonde tidlig i livet slapp aldri taket. Hvordan beskytter planter seg mot infeksjoner og sykdom? Planter har ikke mulighet til å holde avstand om naboplanten blir syk, slik vi mennesker kan. Hva slags forsvarsmekanismer har de?

Raa fant etter hvert ut at plantene hadde et slags alarmsystem som overvåket mulige inntrengere. Når noe ble oppdaget, gikk alarmen og motangrepet startet umiddelbart.. Da rakk ikke inntrengeren å gjøre noen skade. Raa skjønte at dersom man kunne kopiere denne formelen, eller forbindelsen som det heter på kjemispråket, så kunne man lage tilsvarende alarmsystemer i andre organismer.

Til slutt fant de ut at gjærsoppen Saccharomyces cerevisiae hadde svært høyt innhold av disse beta 1,3/1,6 -glukanene. Dette er faktisk den gjærsoppen som finnes i bakegjær. Det betyr ikke at du kan få betaglukaner som styrker immunforsvaret ved å spise brød eller gjær, fordi kroppen klarer ikke å spalte og løse opp bindingene og få tak i betaglukanene. Derfor utviklet Raa en svært avansert renseprosess for å hente betaglukanene ut av gjærsoppen. Her kan du lære mer om oppbygningen av betaglukanet og hvordan disse 1,3/1,6 bindingene fungerer hvis du vil.

Raa hadde endelig klart å isolere og få tak i betaglukanene, men han visste enda ikke om teorien hans holdt vann, om betaglukanene ville virke slik han hadde håpet. I løpet av alle årene med forskning på betaglukan hadde Raa også andre prosjekter. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet jobbet han med fiskevaksiner. En fiskesykdom kalt Hitra-syke gjorde det vanskelig for de som drev med oppdrett av fisk. Raa utviklet en vaksine som viste seg å være svært effektiv mot Hitra-syke. Men han forstod at det alltid ville komme en ny sykdom og at det ville være umulig å være i forkant med vaksiner fordi vaksiner er noe du utvikler etter at den nye sykdommen er identifisert. Da han endelig hadde klart å isolere denne forbindelsen som det heter så fint, så fikk han en idé om å tilsette den i laksefôr.

Når lakseungene var modne til å gå ut i sjøen så måtte de tilvennes sjøvann. Vannet i fiskekarene måtte byttes ut med sjøvann hentet fra sjøen utenfor. Men det skulle vise seg at et oppdrettsanlegg nær vanninntaket hadde et stort utbrudd av Hitra-syke. I alt hadde Raa 18 kar med fisk og da han kom til forsøkshallen dagen etter var all fisken død, bortsett fra i 3 kar. Det var de 3 karene han hadde tilsatt plantenes alarmformel beta- 1,3/1,6 -glukan.

Raa hadde hele tiden en teori om at det virket. Det var derfor han testet betaglukan i fôret til fisken. Uhellet gjorde at forsøket i realiteten ble et fullskala smitteforsøk. Man ville ikke fått tillatelse til å gjennomføre et slikt forsøk i kontrollert tilstand. Men Raa var ikke i tvil om at uhellet hadde bevist at det fungerte.

Nå handlet det om å finne ut hvorfor. Det skulle lede til 30 års forskning på betaglukaner og testing på alle mulige dyr. Effekten ble bevist på nytt og på nytt og de spesielle betaglukanene Raa utviklet er i dag et referanseprodukt i faglitteraturen.