Det finnes mange forskjellige betaglukaner i naturen. Felles for dem alle er at de er bygget opp av glukosemolekyler som er satt sammen ved hjelp av s\u00e5kalte beta-bindinger. Ford\u00f8yelsesenzymene i tarmen v\u00e5r kan ikke spalte disse beta-bindingene; dermed blir ikke betaglukaner brutt ned av ford\u00f8yelsessystemet v\u00e5rt n\u00e5r vi spiser dem.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan et betaglukan ser ut, det vil si hvordan det er bygget opp, er avhengig av hvor det kommer fra. Betaglukan som vi finner i havre, for eksempel, er lange rette kjeder av glukosemolekyler bundet sammen i beta-1,4-bindinger, mens betaglukaner fra soppriket er kjeder av glukosemolekyler bundet sammen i beta-1,3-bindinger og med varierende grad av sidegrener koblet til.<\/p>\n\n\n\n
Betaglukanet i EcoGard\u00ae<\/sup> utvinnes fra celleveggen til vanlig bakegj\u00e6r (Saccharomyces cerevisiae<\/em>). Det kalles et beta-1,3\/1,6-glukan, og for en biokjemiker beskriver navnet hvordan dette betagluket er bygget opp: Det har lange kjeder av glukosemolekyler bundet sammen ved hjelp av beta-1,3-bindinger, og s\u00e5 har det sidegrener av slike kjeder koblet til seg i forgreningspunker kalt beta-1,6-bindinger. Betaglukanet har en ganske kompleks tredimensjonal struktur, og vi kaller det gjerne for et komplekst polysakkarid. Selv om dette er en korrekt betegnelse, er den ikke s\u00e6rlig beskrivende for hvordan betaglukanet faktisk er bygget opp.<\/p>\n\n\n\n Det som gj\u00f8r beta-1,3\/1,6-glukanet fra akkurat bakegj\u00e6r s\u00e5 interessant, er nettopp den tredimensjonale strukturen det har, for det har vist seg at det er nettopp denne immuncellene i tarmveggen gjenkjenner og kommer i kontakt med ved hjelp av spesialtilpassede reseptorer de er utstyrt med p\u00e5 overflaten.<\/p>\n\n\n\nHvorfor kan man ikke bare spise vanlig bakegj\u00e6r?<\/h4>\n\n\n\n